Forfatter: Rolf Thorsen
Direktør for Polaris Eiendom
Tidligere adm.dir i Oslo S Utvikling,
sentral bak utviklingen av bydelen Bjørvika i Oslo
Kronikken ble først publisert i Avisa Nordland
Det nordnorske paradokset ble denne uken ytterligere forsterket gjennom Indeks Nordland: distriktene avfolkes, og vi i nord utgjør en stadig mindre del av den norske befolkningen. Samtidig opplever vi en boom av ambisiøse selskaper som ønsker å etablere arbeidsplasser over hele landsdelen.
Den største utfordringen er derfor verken tilgang på arbeidsplasser eller boliger.
Den virkelig store utfordringen er å få unge nordlendinger til å ha lyst til å etablere seg. Og å lokke velutdannet arbeidskraft til å ta hele flyttelasset med, når nye arbeidskontrakter signeres. Ikke bare hybelkomfyren og klippekortet med SAS eller Norwegian.
I dette bildet er Bodø viktig. Tromsø er viktig. Og vi tror og håper at Narvik, Alta, Mo i Rana og flere andre nordnorske byer følger etter. For den moderne familie ønsker seg så mye ut av livet, at vi vil bo så tett på opplevelsen som mulig. Dette er en megatrend over hele verden. Da blir en attraktiv by også et konkurransefortrinn i jakten på fremtidens arbeidskraft. Og i denne jakten er jegerne fra hele verden.
Sentrumsregnskapet
I det nylig publiserte sentrumsregnskapet for Bodø sentrum, konkluderes det med at tilstanden i Bodø sentrum er ganske god. Vi savner noen butikker og ønsker enklere parkering. Men folk trives. Og det bygges stadig flere leiligheter.
I Polaris Eiendom tror vi utgangspunktet er helt formidabelt for videre utvikling. Men vi trenger å presse inn gasspedalen på noen punkter: Vi må snakke mer om bygulvet vårt!
VI MÅ STARTE HER: Bodø har et fantastisk utgangspunkt for å utvikle sitt sentrum – og har allerede et spennende bygulv. Nå ønsker artikkelforfatter
Rolf Thorsen i Polaris Eiendom at sentrumsaktørene satser mer på samarbeid
og utvikling.
Det er dette gulvet som er selve suksessformelen for moderne byutvikling. Bjørvika ble transformert fra en trafikkmaskin til en av Europas mest attraktive bydeler i løpet av et par tiår. Opplev kultur i Operaen eller Munch-museet, vær en av 20.000 som jobber i Barcode, en av de 10.000 som bor i en leilighet her, bad på Sørenga-utstikkeren, shop i en av de mange nisjebutikkene. Spis og drikk på en av de mange gode spisestedene der nede ved Oslos havnefront eller bare «heng» i en av parkene – allmenninger, som de heter i Bjørvika.
Og her er det viktig å påpeke. Det viktigste med utviklingen av Bjørvika var å skape et godt sted å bo. Og på et godt sted å bo, ble det også attraktivt å etablere arbeidsplasser. Og på et sted med tusenvis av gode ambassadører, ble det også attraktivt for folk på besøk.
I 2022 var det drøyt to millioner mennesker som brukte bydelen. Til kultur, mat, handel eller rett og slett bare et bad.
Fellesnevneren er alt sammen starter på gateplan. Bodø har også et unikt gateplan. Og sammenligningen med Bjørvika er svært relevant. Det nærmeste Nord-Norge har et ikonisk operahus er Stormen. Havnefronten i Bodø er i ferd med å bli en moderne, arkitektonisk møteplass. Sentrum har flere ti-talls gode spisesteder, barer og konsertscener. Og hjulpet av attraksjonskraften fra City Nord, har sentrum blitt en populær plass å etablere nisjebutikker.
Vi eier allerede sentrale eiendommer i Bodø og vil gjerne utvikle disse videre. Vi ser også på muligheten for å investere i flere eiendommer. Fordi vi ser det store potensialet. Og fordi vi vi mener vi har kompetansen til å utvikle byen videre. Hvis flere tenker det samme, blir kraften og effekten mye større.
Vi inviterer derfor til et skikkelig samarbeid. Først må vi spille opp de gode ideene om hvordan bygulvet vårt kan utvikles. Så må vi legge forpliktende handlingsplaner. Vi må utfylle hverandre og sammen løfte byen til nye høyder. Og vi må sørge for at vi har gode fora i byen, hvor vi kan møtes, inspireres og innovere. Vi har allerede startet opp i Tromsø. Nå er målet å samle gode krefter i Bodø for å gjøre det samme.
FAKTA: BYGULV
- I følge «Det Store Akademis Ordbok» er bygulv definert som «dekke som kler bakken i byrommet»
- Byrommet definert som «område i en by hvor alle kan oppholde seg eller ferdes»
- Gjennom det siste 10-året har BYGULVET mer og mer blitt betraktet som et sammenhengende gulv / areal / område, der lokaler i 1. etasje i byggene samvirker / smelter sammen med byrommene utenfor
- Enkelte arkitekter og utviklere har spesialisert seg på å utvikle bygulv. Særlig gjennom utviklingen av Bjørvika i Oslo ble flere oppmerksomme på den verdi et godt utviklet bygulv kan tilføre en by.
HIT KOMMER MILLIONER: Over to millioner mennesker besøker årlig Bjørvika. Satsingen ble vellykket fordi man har fokusert på utviklingen av bygulvet og bokvalitet for de rundt 10.000 fastboende. Foto: Visit Oslo/Tord Baklund